Sonja Nyegaard

Jeg tegner noe som er nesten det samme som det jeg ser, det ligger nær det jeg ser, men det er representasjon for noe annet, noe som bare blir til i tegningene og mellom dem når de sees samlet. De er ikke ment som illustrasjoner for noe kjent, men bruker materialet som en substans. Hva skjer når jeg tegner natur, og når jeg løser opp og lar streken se, eller være verden. I mine arbeider har jeg utviklet en form som startet da jeg begynte å tegne mye, som 15, 16 åring. Det er tegninger av trær med røtter og kroner, eller bare trestammer. Disse har blitt mer og mer sammenfiltrede og i perioder non-figurative uttrykk. Jeg har tegnet slike former i nitide små tusjtegninger med penn 0.1 og på store flater med kull, og slik har uttrykket utviklet seg i forskjellige format. Dette arbeidet kan beskrives som både gestisk, med sine intense streker og former, og lengting til det fysiske tilkoblingspunktet, men det har også en tanke og ide side med referanser til kjente og ukjente fenomen og former i verden, så som kraft, overskridelse, sammensmeltinger av erfarte syn og hendelser. Jeg erfarer hvor forskjellig følelsen og uttrykket blir ettersom jeg jobber i miniatyr eller i store flater. Det har mye med vår faktiske kroppsstørrelse å gjøre, som igjen påvirker tanken og opplevelsen. Gjenom dette arbeidet har jeg opplevd at det forholder seg til det tredimensjonale, en form for skulptur eller tenkning gjennom romforståelse. Derfor er arbeidet med å bygge verk utledet av tegningene blitt en del av min arbeidsprosess. Jeg bruker materialer som bygningsplast, metall, papp, og noe audiovisuelt i form av lydspor og tekst.